Slik spiller du Lyspærekjede
- Velg en test og les pærene og kilden på kortet.
- Legg sammen resistansene, finn den ene strømmen med I = V ÷ R og spenningen over hver pære med V = I·R.
- Skriv inn spådommen din og trykk på Start. Kilden stiger, og hver pære tennes etter sin egen effekt.
- Sammenlign amperemeteret, voltmeteret og søylene med den oransje spådommen din.
Seriekoblinger
I en seriekobling står komponentene etter hverandre på én vei, så hver ladning som forlater kilden, går gjennom hver av dem: strømmen er den samme overalt i kretsen. Hver pære bremser ladningen, så resistansene legges sammen, R = R₁ + R₂ + …, og en ekstra pære senker alltid strømmen og gjør alle pærene svakere. Kildens spenning fordeles: hver pære får V = I·R, en andel i forhold til resistansen sin, og andelene blir til sammen kildens spenning. Derfor kan julelys med lav spenning gå på strømnettet når det er nok av dem i serie. Den ene veien har en ulempe: hvis én pære går eller skrus ut, brytes kretsen og alle pærene slukner.
En avgrenset læringsmodell
Pærene har faste resistanser (resistansen i en virkelig glødetråd stiger når den blir varm), ledningene og målerne er ideelle, og strømmen er stabil med en gang. Kilden skrus jevnt opp fra 0 til spenningen sin over 2 s og holder i 1 s. Lyset følger effekten i hver pære på en fast skala: fullt lys ved 16 W for pærene på 4 Ω og 2–5 Ω, og ved 0,5 W (2,5 V, 0,2 A, 12,5 Ω) for et julelys. Et julelys går i det spenningen passerer 2,5 V (en spenning innenfor 0,05 % regnes som å holde). Elektronprikkene beveger seg med en fart som følger strømmen, ikke med den virkelige driftfarten. Svar innenfor 2 % er riktige; julelysene krever nøyaktig det minste hele antallet.